Navigasjon

tirsdag 26. april 2011

Verdsett valgfriheten

Den 1.april 2011 ble det innført fritt brukervalg for de over 10 000 mottakerne av hjemmesykepleie i Oslo. Dette var en reell overføring av makt fra det offentlige til de som mottar våre tjenester.

Jeg er stolt over at landets første reelle frie brukervalg i hjemmesykepleien kommer i Oslo. I alle bydeler vil nå mottakerne av hjemmesykepleie kunne velge mellom minst tre tilbydere, og i noen bydeler vil mottakerne av hjemmesykepleie kunne velge mellom opp til 6 leverandører av hjemmesykepleie. Dette er først og fremst en seier for de som mottar hjemmesykepleie i Oslo.

Høyest tilfredshet hos private
I en kronikk den 30.mars stilte Ingebjørg Midsem Dahl spørsmålstegn ved om brukervalget og private alternativer vil kunne føre til bedre tjenester. Jeg mener det ikke er noen grunn for bekymring. Dette er fordi resultatene fra brukervalg i hjemmehjelpen viser en høy tilfredshet.

For fire år siden innførte byrådet i Oslo fritt brukervalg innenfor praktisk bistand (hjemmehjelp). I fjorårets brukerundersøkelse svarte 83 % av de som mottok praktisk bistand i hjemmet fra en offentlig leverandør at de var tilfredse, mens tilfredsheten var på 90 % blant de som mottok hjelp fra private leverandører. Åtte av de ti leverandørene med mest tilfredse brukere var private leverandører.

Det kanskje viktigste aspektet ved fritt brukervalg og konkurranse i eldreomsorgen er likevel at den generelle kvaliteten i omsorgstjenestene som tilbys heves. Både de offentlige og private tilbyderne av hjemmetjenester blir nødt til å forbedre seg for å hevde seg blant tjenestemottakerne, noe som fører til at alle tjenestemottakerne går ut som vinnere.

Fritt brukervalg betyr at de som mottar tjenester fra kommunen og det offentlige selv får velge hvem som skal komme i deres hjem og hjelpe til. Brukervalget gir også tjenestemottagerne muligheten til å velge bort en tjenesteleverandør hvis de ikke er fornøyde. Selv om i underkant av 25 % i dag har valgt en privat hjemmehjelp, så svarte 79 % i brukerundersøkelsen fra 2009 at de var fornøyde med retten til å velge en annen leverandør. Denne rettigheten utvides fra i dag også til å gjelde hjemmesykepleien i Oslo.

Vi har i forkant av innføringen av fritt brukervalg i hjemmesykepleien i hele Oslo hatt et prøveprosjekt med dette i bydel Vestre Aker. Resultatene herfra viser at nesten tre av fire brukere er positive til ordningen. Evalueringen av prosjektet viser også at tiden hjemmesykepleierne tilbringer hos brukerne har økt, mens den tiden de bruker til administrative oppgaver har gått ned. Dette har kommet de som mottar hjemmesykepleie til gode.

I sin kronikk uttrykker Ingebjørg Midsem Dahl også bekymring for at de private ikke vil kunne gjøre det bedre enn de kommunale aktørene på områder som hun selv har opplevd som mangelfulle hos det offentlige. Hun nevner blant annet forsinkelser som et slikt område. Mange som mottar hjemmetjenester sier at de setter pris på å få beskjed hvis den som skal komme er forsinket. Brukerundersøkelsen fra hjemmetjenesten i fjor viser at private leverandører i mye større grad ga beskjed dersom de ble forsinket. Tilfredsheten hos de private var på 83 prosent, mot 71 prosent i de kommunale tjenestene. Brukerne svarer at det også var mye enklere å komme i kontakt med de private leverandørene på telefon. Her var tilfredsheten på 89 prosent hos de private, mot 77 prosent hos de kommunale. De private leverandørene avlyste også langt færre besøk enn de kommunale leverandørene. Under en halv prosent av besøkene av de private leverandørene ble avlyst, mens opptil 6 prosent ble avlyst av den kommunale tjenesten i en av bydelene.

Utfordrer venstresiden
Flere tusen eldre og andre mottakere av hjemmetjenester i Oslo har benyttet seg av sin rettighet til selv å velge sin hjemmetjenestetilbyder. Med innføringen av fritt brukervalg i hjemmesykepleien vil antallet bli enda høyere. Fritt brukervalg og retten til selv å bestemme har vært en politisk prioritet for byrådet i Oslo. Dette er noe vi har kjempet for å innføre, og dette hadde ikke blitt innført med et rødt politisk flertall i hovedstaden.

Jeg synes derfor det er viktig at venstresiden i Oslo svarer på hva de vil gjøre hvis folk stemmer på dem ved kommunevalget i sentrum. Kan de nesten 17 000 mottakerne av hjemmetjenester i Oslo være trygge på at de bevarer sin rett til fritt brukervalg hvis de stemmer på venstresiden?

Det er meget usikkert hva Oslo Ap mener om det frie brukervalget i hjemmetjenesten. I programmet for neste periode står følgende: ” Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller kommersialiseres.” Før forrige kommunevalg ble det derimot uttalt fra Oslo Ap at de som hadde valgt privat hjemmehjelp skulle få beholde sitt valg, men ingen nye skulle kunne velge en privat leverandør. Dette er i klar motsetning til selve brukervalgsordningen, og er ikke mulig å gjennomføre uten å måtte si opp dagens avtaler. Hvis et nytt politisk flertall velger å si opp avtalene, så vil det frie brukervalget kunne fjernes innen 6 måneder etter valget.

Vi forventer ett klart svar fra Oslo Ap før valget om de ønsker å videreføre det frie brukervalget eller ikke. Hvis de ikke ønsker å gi oss ett klart svar, bør de i hvert fall kunne svare de flere tusen eldre og andre som ved valget vil være mottakere av hjemmetjenester fra private tilbydere av omsorgstjenester i Oslo.

(Publisert på Nye meninger 26.04.11)

post signature

Dagsrevyen: Adecco

Her følger Dagsrevyenreportasjen om Adecco-saken på Ammerundlunden sykehjem. To eksterne revisjonsfirma gjennomfører nå kontroll ved samtlige private sykehjem i Oslo og rapporten fra de to sykehjemmene Adecco har drevet forventes å foreligge om kort tid. Videre vil det bli foretatt kontroller også av ideelle og offentlige sykehjem.



Lovstridighet skal aldri lønne seg. Det er ikke akseptabelt at en privat aktør som har vunnet et anbud, og fått ansvaret for å drive et sykehjem, ikke forholder seg til bestemmelsene i lovverket. Jeg mener at det at vi hevet kontrakten er et tydelig signal om at regler og standarder skal følges.

Når det er sagt så er det også klinkende klart for meg at en slik sak dreier seg om lovbrudd, ikke offentlig eller privat. Forholdene på Ammerudlunden ville vært like uakseptable uansett om arbeidsgiveren var privat, ideell eller offentlig.

post signature

Ønsker flere private sykehjem

Hvorfor? Se intervju med Østlandssendingen her.


post signature

Intervju Adecco-saken



post signature

Full fest på Paulus sykehjem

Jeg var så heldig at jeg fikk åpne utstillingen "Fotografi og interiør fra 60-tallet" på Paulus sykehjemm sammen med beboer Just Walther Flood. Uansett alder er utstillingen et spennende innblikk i en tid da mange var på sin første bilferie, TVen kom inn i stuen, skjørtene ble kortere og rocken gjorde sitt inntog.


(Foto: Attendo - Snorklipping)

Her er et klipp fra åpningen med moteshow:



Paulus sykehjem eies av Oslo kommune og drives av Attendo Care AS. Du kan følge sykehjemmet på Facebook ved å trykke her.






post signature

Oslo kommune viser vei

Oslo kommune viser vei, meldes det fra Norsk forbund for utviklingshemmede.

Oslo kommune er den eneste kommunen som klart har vedtatt å følge de statlige føringene fra ansvarsreformen. Dette legges til grunn for den fremtidige planleggingen i Oslo.

Notatet fra meg til bystyrets organer følger her:

Til: Helse- og sosialkomiteen
Fra: Byråden for helse- og eldreomsorg

25. mars 2010

BYSTYRESAK 272 BEHANDLET I MØTET 25.08.2010 - OPPFØLGING AVVEDTAKSPUNKT NR. 7

Jeg viser til vedtak i sak 272 Presisering av bystyrevedtak av 21.10.2009, sak 297, Plan formennesker med funksjonshemninger — byrådssak 6 av 15.01.2009. Ved bystyrets behandling avsak 272 i møte 25.08.2010 ble det under punkt 7 fattet vedtak om at byrådet bes ta initiativ overfor statlige myndigheter for at det foretas en tydeliggjøring i nasjonale retningslinjer vedrørende størrelse på samlokaliserte boliger.

Under arbeidet med å ta et initiativ overfor departementet har jeg blitt gjort oppmerksom på atstørrelse på samlokaliserte boliger er fulgt opp av departementet gjennom oppdrag til Husbankenog svarbrev til pårørende i 2008. På grunnlag av St.meld. nr. 25 (2005-2006) har Husbanken utarbeidet en veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem (HB 8.F.7) "Rom for trygghetog omsorg". Helse- og omsorgsdepartementet har også i samråd med både barne- og likestillingsministeren og kommunal- og regionalministeren utformet et brev som omhandler planer om boligblokk for personer med utviklingshemning. Jeg kan dermed ikke se at det i dag er behov for å ta initiativ overfor departementet om en tydeliggjøring av nasjonale retningslinjer. Det er gitt en nærmere omtale av departementets uttalelser og Husbankens retningslinjer nedenfor.

Jeg vil her trekke frem at Helse- og omsorgsdepartementet i brev til pårørende har uttalt: "Det skal legges stor vekt på hva bruker/pårørende mener." Videre uttaler departementet at det forutsettes at en slik individuell vurdering ligger til grunn for tilbudet til dem som eventuelt er aktuelle beboere i et boligprosjekt. I tillegg nevnes: "Det er et ansvar for kommunene å planlegge i samråd med dem det gjelder og i forhold til overordnede mål om likeverd, gode levekår og forsvarlige tjenester."

Av Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem fremgår det, under avsnitt Samlokalisering eller fellesskap s. 42, at: "Erfaring viser at tette bokollektiver kan fungere godt for noen, men er komplisert og kan bidra til konflikter og frustrasjon der det ikke fungerer. Husbanken anbefaler derfor små grupper fra 4 til maksimum 8 boliger."

Så vel departementet som Husbanken gir føringer i hva kommunen skal ta hensyn til når det gjelder planlegging av boliger og størrelse på samlokaliserte boliger. Statlige myndigheter harmed andre ord klart foretatt en tydeliggjøring angående størrelser på samlokaliserte boliger. Gjennom sak 272/10 tar også bystyret et tydelig standpunkt i spørsmålet om størrelser på samlokaliserte boliger.

Så vil jeg slutt nevne at dilemmaer bydelene opplever i sitt arbeid er knyttet til spørsmålet om hvordan ivareta brukermedvirkning uten å bli "bundet" av føringer som direkte eller indirekte antyder at det arbeidet som gjøres i boligplanleggingen kan være mindre bra for brukeren. Hensynet til brukermedvirkning må derfor avveies med hensynet til anbefalinger fra Husbanken. Løsninger bør imidlertid så nær som mulig være i henhold til retningslinjer, føringer og veilederen.



post signature

Ahus-overlege bekrefter liten kapasitet

Da det opprinnelig ble planlagt i 2004 ble Ahus laget for et pasientgrunnlag på 300.000 mennesker. Men da sykehuset overtok pasientene fra Aker sykehus er Ahus ansvarlig for 470.000 mennesker.

Jeg fikk i forbindelse med et besøk tidligere i år bekreftet kapasitetsutfordringene fra tillitsvalgte.



– Jeg ser et flott og moderne sykehus, men har fått bekreftet problemer med kapasiteten. Det bekymrer meg i forhold til det tilbudet Oslos befolkning får, sier hun til TV 2.

Se innslaget på TV2.no her. Foto: Innodesign

post signature