Cecilie Brein

Verdsett valgfriheten

2011-04-26T06:50:00.000-07:00

Den 1.april 2011 ble det innført fritt brukervalg for de over 10 000 mottakerne av hjemmesykepleie i Oslo. Dette var en reell overføring av makt fra det offentlige til de som mottar våre tjenester.

Jeg er stolt over at landets første reelle frie brukervalg i hjemmesykepleien kommer i Oslo. I alle bydeler vil nå mottakerne av hjemmesykepleie kunne velge mellom minst tre tilbydere, og i noen bydeler vil mottakerne av hjemmesykepleie kunne velge mellom opp til 6 leverandører av hjemmesykepleie. Dette er først og fremst en seier for de som mottar hjemmesykepleie i Oslo.

Høyest tilfredshet hos private
I en kronikk den 30.mars stilte Ingebjørg Midsem Dahl spørsmålstegn ved om brukervalget og private alternativer vil kunne føre til bedre tjenester. Jeg mener det ikke er noen grunn for bekymring. Dette er fordi resultatene fra brukervalg i hjemmehjelpen viser en høy tilfredshet.

For fire år siden innførte byrådet i Oslo fritt brukervalg innenfor praktisk bistand (hjemmehjelp). I fjorårets brukerundersøkelse svarte 83 % av de som mottok praktisk bistand i hjemmet fra en offentlig leverandør at de var tilfredse, mens tilfredsheten var på 90 % blant de som mottok hjelp fra private leverandører. Åtte av de ti leverandørene med mest tilfredse brukere var private leverandører.

Det kanskje viktigste aspektet ved fritt brukervalg og konkurranse i eldreomsorgen er likevel at den generelle kvaliteten i omsorgstjenestene som tilbys heves. Både de offentlige og private tilbyderne av hjemmetjenester blir nødt til å forbedre seg for å hevde seg blant tjenestemottakerne, noe som fører til at alle tjenestemottakerne går ut som vinnere.

Fritt brukervalg betyr at de som mottar tjenester fra kommunen og det offentlige selv får velge hvem som skal komme i deres hjem og hjelpe til. Brukervalget gir også tjenestemottagerne muligheten til å velge bort en tjenesteleverandør hvis de ikke er fornøyde. Selv om i underkant av 25 % i dag har valgt en privat hjemmehjelp, så svarte 79 % i brukerundersøkelsen fra 2009 at de var fornøyde med retten til å velge en annen leverandør. Denne rettigheten utvides fra i dag også til å gjelde hjemmesykepleien i Oslo.

Vi har i forkant av innføringen av fritt brukervalg i hjemmesykepleien i hele Oslo hatt et prøveprosjekt med dette i bydel Vestre Aker. Resultatene herfra viser at nesten tre av fire brukere er positive til ordningen. Evalueringen av prosjektet viser også at tiden hjemmesykepleierne tilbringer hos brukerne har økt, mens den tiden de bruker til administrative oppgaver har gått ned. Dette har kommet de som mottar hjemmesykepleie til gode.

I sin kronikk uttrykker Ingebjørg Midsem Dahl også bekymring for at de private ikke vil kunne gjøre det bedre enn de kommunale aktørene på områder som hun selv har opplevd som mangelfulle hos det offentlige. Hun nevner blant annet forsinkelser som et slikt område. Mange som mottar hjemmetjenester sier at de setter pris på å få beskjed hvis den som skal komme er forsinket. Brukerundersøkelsen fra hjemmetjenesten i fjor viser at private leverandører i mye større grad ga beskjed dersom de ble forsinket. Tilfredsheten hos de private var på 83 prosent, mot 71 prosent i de kommunale tjenestene. Brukerne svarer at det også var mye enklere å komme i kontakt med de private leverandørene på telefon. Her var tilfredsheten på 89 prosent hos de private, mot 77 prosent hos de kommunale. De private leverandørene avlyste også langt færre besøk enn de kommunale leverandørene. Under en halv prosent av besøkene av de private leverandørene ble avlyst, mens opptil 6 prosent ble avlyst av den kommunale tjenesten i en av bydelene.

Utfordrer venstresiden
Flere tusen eldre og andre mottakere av hjemmetjenester i Oslo har benyttet seg av sin rettighet til selv å velge sin hjemmetjenestetilbyder. Med innføringen av fritt brukervalg i hjemmesykepleien vil antallet bli enda høyere. Fritt brukervalg og retten til selv å bestemme har vært en politisk prioritet for byrådet i Oslo. Dette er noe vi har kjempet for å innføre, og dette hadde ikke blitt innført med et rødt politisk flertall i hovedstaden.

Jeg synes derfor det er viktig at venstresiden i Oslo svarer på hva de vil gjøre hvis folk stemmer på dem ved kommunevalget i sentrum. Kan de nesten 17 000 mottakerne av hjemmetjenester i Oslo være trygge på at de bevarer sin rett til fritt brukervalg hvis de stemmer på venstresiden?

Det er meget usikkert hva Oslo Ap mener om det frie brukervalget i hjemmetjenesten. I programmet for neste periode står følgende: ” Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller kommersialiseres.” Før forrige kommunevalg ble det derimot uttalt fra Oslo Ap at de som hadde valgt privat hjemmehjelp skulle få beholde sitt valg, men ingen nye skulle kunne velge en privat leverandør. Dette er i klar motsetning til selve brukervalgsordningen, og er ikke mulig å gjennomføre uten å måtte si opp dagens avtaler. Hvis et nytt politisk flertall velger å si opp avtalene, så vil det frie brukervalget kunne fjernes innen 6 måneder etter valget.

Vi forventer ett klart svar fra Oslo Ap før valget om de ønsker å videreføre det frie brukervalget eller ikke. Hvis de ikke ønsker å gi oss ett klart svar, bør de i hvert fall kunne svare de flere tusen eldre og andre som ved valget vil være mottakere av hjemmetjenester fra private tilbydere av omsorgstjenester i Oslo.

(Publisert på Nye meninger 26.04.11)

post signature

Dagsrevyen: Adecco

2011-04-26T06:14:00.000-07:00

Her følger Dagsrevyenreportasjen om Adecco-saken på Ammerundlunden sykehjem. To eksterne revisjonsfirma gjennomfører nå kontroll ved samtlige private sykehjem i Oslo og rapporten fra de to sykehjemmene Adecco har drevet forventes å foreligge om kort tid. Videre vil det bli foretatt kontroller også av ideelle og offentlige sykehjem.

Lovstridighet skal aldri lønne seg. Det er ikke akseptabelt at en privat aktør som har vunnet et anbud, og fått ansvaret for å drive et sykehjem, ikke forholder seg til bestemmelsene i lovverket. Jeg mener at det at vi hevet kontrakten er et tydelig signal om at regler og standarder skal følges.

Når det er sagt så er det også klinkende klart for meg at en slik sak dreier seg om lovbrudd, ikke offentlig eller privat. Forholdene på Ammerudlunden ville vært like uakseptable uansett om arbeidsgiveren var privat, ideell eller offentlig.

post signature

Ønsker flere private sykehjem

2011-04-26T05:27:00.000-07:00

Hvorfor? Se intervju med Østlandssendingen her.

post signature

Intervju Adecco-saken

2011-04-26T05:11:00.000-07:00

post signature

Full fest på Paulus sykehjem

2011-04-26T05:09:00.000-07:00

Jeg var så heldig at jeg fikk åpne utstillingen "Fotografi og interiør fra 60-tallet" på Paulus sykehjemm sammen med beboer Just Walther Flood. Uansett alder er utstillingen et spennende innblikk i en tid da mange var på sin første bilferie, TVen kom inn i stuen, skjørtene ble kortere og rocken gjorde sitt inntog.

(Foto: Attendo - Snorklipping)

Her er et klipp fra åpningen med moteshow:

Paulus sykehjem eies av Oslo kommune og drives av Attendo Care AS. Du kan følge sykehjemmet på Facebook ved å trykke her.

post signature

Oslo kommune viser vei

2011-04-26T05:02:00.000-07:00

Oslo kommune viser vei, meldes det fra Norsk forbund for utviklingshemmede.

Oslo kommune er den eneste kommunen som klart har vedtatt å følge de statlige føringene fra ansvarsreformen. Dette legges til grunn for den fremtidige planleggingen i Oslo.

Notatet fra meg til bystyrets organer følger her:

Til: Helse- og sosialkomiteen
Fra: Byråden for helse- og eldreomsorg

25. mars 2010

BYSTYRESAK 272 BEHANDLET I MØTET 25.08.2010 - OPPFØLGING AVVEDTAKSPUNKT NR. 7

Jeg viser til vedtak i sak 272 Presisering av bystyrevedtak av 21.10.2009, sak 297, Plan formennesker med funksjonshemninger — byrådssak 6 av 15.01.2009. Ved bystyrets behandling avsak 272 i møte 25.08.2010 ble det under punkt 7 fattet vedtak om at byrådet bes ta initiativ overfor statlige myndigheter for at det foretas en tydeliggjøring i nasjonale retningslinjer vedrørende størrelse på samlokaliserte boliger.

Under arbeidet med å ta et initiativ overfor departementet har jeg blitt gjort oppmerksom på atstørrelse på samlokaliserte boliger er fulgt opp av departementet gjennom oppdrag til Husbankenog svarbrev til pårørende i 2008. På grunnlag av St.meld. nr. 25 (2005-2006) har Husbanken utarbeidet en veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem (HB 8.F.7) "Rom for trygghetog omsorg". Helse- og omsorgsdepartementet har også i samråd med både barne- og likestillingsministeren og kommunal- og regionalministeren utformet et brev som omhandler planer om boligblokk for personer med utviklingshemning. Jeg kan dermed ikke se at det i dag er behov for å ta initiativ overfor departementet om en tydeliggjøring av nasjonale retningslinjer. Det er gitt en nærmere omtale av departementets uttalelser og Husbankens retningslinjer nedenfor.

Jeg vil her trekke frem at Helse- og omsorgsdepartementet i brev til pårørende har uttalt: "Det skal legges stor vekt på hva bruker/pårørende mener." Videre uttaler departementet at det forutsettes at en slik individuell vurdering ligger til grunn for tilbudet til dem som eventuelt er aktuelle beboere i et boligprosjekt. I tillegg nevnes: "Det er et ansvar for kommunene å planlegge i samråd med dem det gjelder og i forhold til overordnede mål om likeverd, gode levekår og forsvarlige tjenester."

Av Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem fremgår det, under avsnitt Samlokalisering eller fellesskap s. 42, at: "Erfaring viser at tette bokollektiver kan fungere godt for noen, men er komplisert og kan bidra til konflikter og frustrasjon der det ikke fungerer. Husbanken anbefaler derfor små grupper fra 4 til maksimum 8 boliger."

Så vel departementet som Husbanken gir føringer i hva kommunen skal ta hensyn til når det gjelder planlegging av boliger og størrelse på samlokaliserte boliger. Statlige myndigheter harmed andre ord klart foretatt en tydeliggjøring angående størrelser på samlokaliserte boliger. Gjennom sak 272/10 tar også bystyret et tydelig standpunkt i spørsmålet om størrelser på samlokaliserte boliger.

Så vil jeg slutt nevne at dilemmaer bydelene opplever i sitt arbeid er knyttet til spørsmålet om hvordan ivareta brukermedvirkning uten å bli "bundet" av føringer som direkte eller indirekte antyder at det arbeidet som gjøres i boligplanleggingen kan være mindre bra for brukeren. Hensynet til brukermedvirkning må derfor avveies med hensynet til anbefalinger fra Husbanken. Løsninger bør imidlertid så nær som mulig være i henhold til retningslinjer, føringer og veilederen.

post signature

Ahus-overlege bekrefter liten kapasitet

2011-04-26T04:54:00.000-07:00

Da det opprinnelig ble planlagt i 2004 ble Ahus laget for et pasientgrunnlag på 300.000 mennesker. Men da sykehuset overtok pasientene fra Aker sykehus er Ahus ansvarlig for 470.000 mennesker.

Jeg fikk i forbindelse med et besøk tidligere i år bekreftet kapasitetsutfordringene fra tillitsvalgte.

– Jeg ser et flott og moderne sykehus, men har fått bekreftet problemer med kapasiteten. Det bekymrer meg i forhold til det tilbudet Oslos befolkning får, sier hun til TV 2.

Se innslaget på TV2.no her. Foto: Innodesign

post signature

Morgendagens politikk

2011-03-02T05:27:00.000-08:00

Oslo kommune har hevet kontraktene med Adecco Helse om drift av Ammerudlunden og Midtåsen sykehjem etter omfattende brudd på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Kontrakter fra Oslo kommune og norsk lov er ikke veiledende og det skal være hevet over enhver tvil at de som har avtale med Oslo kommune skal følge avtaler og lovverk.

Det skal også være hevet over enhver tvil at Oslo kommune har kontrollert alle private sykehjem på ulike måter og at det ikke er slik at private aktører er lukket for innsyn. Kommunens kontraktspartnere skal være åpne for blant annet tilsyn og revisjoner. I Oslo innebærer dette kvalitetsrevisjon ved alle sykehjem, objektive indikatormålinger og årlige bruker- og pårørendeundersøkelser. Sykehjemsetaten har kontraktsoppfølging to ganger i året. Det er politisk oppnevnte tilsynsutvalg i alle bydeler, og de utfører to anmeldte og to uanmeldte tilsyn pr år. Oslo har gode erfaringer med å bruke private innen pleie- og omsorg og vi har Norges mest mangfoldige eldreomsorg. Sykehjemsbeboerne og pårørende er relativt sett mer fornøyd med det ikke-kommunale tilbudet. Hvilket belegg har man for å hevde at privat drift går «på bekostning av brukerne gjennom redusert kvalitet»?

Den demografiske utviklingen viser at andelen eldre i befolkningen øker fremover. Etter 2015 antas andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder å falle og vi får et økt ressursbehov innenfor pleie og omsorg. I denne sammenheng er det enormt viktig med endringsvilje og samarbeidsvilje mellom offentlig og privat sektor. Måten det offentlige er organisert og fungerer på, har klare implikasjoner for effektivitet og produktivitet. Et godt velferdstilbud ikke er ensbetydende med at det er vi selv, det offentlige, som står for produksjonen. Konkurranse er et effektivt verktøy for å fremme innovasjonsevne og økt produktivitet – i begge sektorer.

Debatten som har oppstått i kjølvannet av Adecco-saken er interessant. Fagforbundets Jan Davidsen og leder for Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann hevder de er under angrep av fanden selv; private kommersielle selskap. Arbeiderpartiets gamle retorikk om ”bestemor på anbud” er nå pusset støv av og tilhengerne av kommunalt monopol overbyr hverandre i kampen om oppmerksomhet. Statsministeren selv har uttalt at alle gode krefter - offentlig og privat - må til for å bidra i eldreomsorgen. Bør vi heller lytte til Stoltenberg enn Davidsen, Gerhardsen og Rieber-Mohn?

Utfordringene og behovet i helse- og omsorgssektoren er i dag så store at konkurranseelementet må være velkomment. Ammerudlunden og Midtåsen benyttes som påskudd for å sverte private aktører innen eldreomsorgen. Det er imidlertid urimelig å klandre alle i en bransje for ulovligheter begått av ett spesielt selskap.
Vi trenger en debatt der vi ser på verdien av offentlige og private leverandører i eldreomsorgen. Gjennom et større mangfold av kommunale, ideelle og kommersielle tilbydere vil konkurranse og gjensidig læring gjøre at kvaliteten i tjenestene blir stadig bedre. Det er samfunnsøkonomisk fornuftig. Sektoren blir mer innovativ og bærekraftig. Vi trenger mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor for å møte utfordringene dagens velferdsmodell står overfor.

Det er heller ikke slik at ansatte i ideelle og kommersielle foretak er mindre omsorgsfulle enn kommunalt ansatte. De er heller ingen trussel mot velferdsstaten og den norske modellen, men tvert om: en nødvendig aktør. Privat ansatte som kommunalt ansatte jobber alle for å løse en av de viktigste oppgavene i vårt samfunn: å gi god pleie og omsorg for eldre.

Ideelle og private aktører tjener ikke penger på bekostning av fellesskapet. Aktørene har spart kommunen for 59 millioner årlig og bidrar til at kommunen har flere midler å bruke til beste for fellesskapet. Jeg er for velferdsstaten, og jeg tror på godt samarbeid. Private bedrifter og det offentlige må her løfte sammen. Vi må lage en politikk for morgendagen.

Publisert på nyemeninger.no 01.03.11)

post signature

SOSIALE TILTAK?

2010-10-01T03:49:00.000-07:00

SV og Arbeiderpartiet har laget sin egen liste over byomfattende tilbud som de hevder er av en slik karakter at ”man ikke ønsker de i sin egen bakgård” – altså tiltak som oppfattes belastende for nærmiljøet.

SV har strevd hardt denne gang for å opprettholde sitt noe spesielle virkelighetsbilde. Av de såkalte ”byomfattende sosiale tiltak som virker belastende på nærmiljøet” ligger i SVs fremstilling opplysningstjenester som Rustelefonen, voksenopplæringen på Rosenhoff, Sinsen, Skullerud, Smedstua og Nydalen og mottaksklasser rundt om i byen. I tillegg lister SV opp ”sosiale tiltak” som hageavfallsmottak og minigjenbruksstasjoner. Bydel St. Hanshaugen blir listet opp som en østkantsbydel – noe jeg absolutt kan leve med som beboer, men jeg er usikker på om dette er en gjengs oppfatning. Det hele virker på meg rimelig desperat og SV har i denne saken mistet fokus fullstendig.

Det som er aller viktigst er at byomfattende sosiale tiltak etableres i lokaler og bygninger egnet for tiltaket. I tillegg bør tiltak i størst mulig grad bestrebe seg på en geografisk spredning, men også i nærheten av de som skal benytte seg av tilbudet. I tillegg til tiltakene som etableres i kommunal regi, blir det etablert tiltak, institusjoner og virksomheter i privat og statlig regi, hvor kommunens innflytelse er begrenset.

Når det gjelder etablering av statlige asylmottak, som SV i sin liste nevner spesifikt, har ikke kommunene vetorett hva angår plassering av mottak. Kommunene har derimot få innsigelsesmuligheter så lenge reguleringsbestemmelsene følges. Stortinget behandlet i mai et forslag om å gi kommunene vetorett i slike spørsmål. Dette forslaget ble nedstemt.

Hva angår plasseringen av kommunale institusjoner er virkeligheten slik at det er om lag like mange institusjoner og institusjonsplasser i vest som i øst, og at mange er lokalisert i indre bydeler. I tillegg kommer også væresteder for rusmiddelmisbrukere. feltpleiestasjoner, sprøyteutdeling osv. De siste nevnte tiltakene er i stor del konsentrert om indre by – altså i områdene hvor mange av brukerne befinner seg.

Helt spesifikt er fordelingen som følgende:
Rusmiddeletatens 21 byomfattende kommunale rusinstitusjoner fordeler seg med
ni i vestlige bydeler, 10 i østlige bydeler og to ligger utenbys. Antall plasser ved de kommunale institusjonene fordeler seg med 245 plasser i vestlige bydeler og 264 plasser i østlige bydeler. 10 private institusjoner der Rusmiddeletaten kjøper plasser fordeler seg med 1 i vestlig bydel, 6 i østlige bydeler og 3 utenbys.

ST. HANSHAUGEN

2010-07-02T05:14:00.000-07:00

Selv om det er en god stund til kommunevalget neste høst er vi politikere allerede i full gang med planleggingen. Vi snakker om nominasjonskabaler, styreverv - og det aller viktigste; utarbeidelse av politisk program.

Jeg er stolt av å bo i en mangfoldig bydel. En bydel der øst møter vest og med ulike kulturer og religioner. Unge og eldre. Grønne parker og asfalt. Kaffebarer med barnevogner, fnisete fjortisjenter og fru Nilsen. Boot camp i parken før vi dødelige har stått opp, kubb og grilling på kvelden og barn som leker på dagen. Programmet vi skal utarbeide må bygge på dette samspillet - samspillet mellom de ulike medlemmene i bymiljøet.

St. Hanshaugen bydel har ansvar for helse- og sosialtjenester, oppveksttiltak og pleie- og omsorgstjenester som bestilling av sykehjemsplasser, hjemmetjenester, barnevern, helsestasjoner, eldresentre, sosialhjelp og boliger for vanskeligstilte. I tillegg har bydelen ansvar for nærmiljøsaker som helsevern og folkehelse, kultur- og frivillighetsarbeid, lokale parker og utleie av torg og fortau.

Bydelen er i vekst. Vi får stadig flere og yngre innbyggere - og småbarnsfamilier velger i større grad enn tidligere å bli boende i bydelen. Dette er flott, men det krever et tjenestetilbud som vokser i takt med utviklingen. For barn og unge finnes det gode fritidstibud - samtidig som vi også vet at bydelen har nærhet til belastede sentrumsmiljøer. Det er et økende behov for velfungerende barnevernstjenester. Vi er opptatt av idrett og frivillighet i nærmiljøet, næringsdrift, serverings- og skjenkepolitikk - og gode bomiljøer. Levealderen i bydelen øker óg - og vi vet at den store gruppen "eldre" har svært ulike behov, noe de skal få lov til å ha.

St. Hanshaugen bydel er kjent for sine grønne lunger. Jeg er er i utgangspunktet i mot å ta i bruk deler av parker og grønne lunger til andre formål. Samtidig sliter vi med mangel på parkeringsplasser for beboere, næringsliv og besøkende. Det fjernes stadig parkeringsplasser fra gaten uten at parkeringsnormen ved nybygg øker eller at det etableres parkerings- og garasjeanlegg. Vi vil ha trygge skoleveier samtidig som vi anerkjenner at næringslivet i bydelen trenger både parkeringsplasser og god tilgjengelighet.

De overnevnte eksemplene viser at det er mange hensyn å ta - og selvfølgelig innebærer dette også at vi må foreta prioriteringer. Men disse prioriteringene ønsker jeg at vi skal ta etter vi har hatt en bredest mulig programdebatt. Hvor trykker skoen? Hva bør prioriteres utover de lovpålagte tjenestene? Hvordan er hverdagen for barnefamilier og for næringsdrivende i bydelen?

Send meg gjerne en mail på ceciliebrein[at]gmail.com eller legg igjen en kommentar her dersom du har noen tanker eller idéer til hva vi bør ta tak i de neste fire årene.

IDEOLOGI SOM HINDER.

2010-07-01T06:08:00.000-07:00

Den rødgrønne regjeringen har gjort endringer i regelverket for Husbanken slik at private ikke lenger kan bygge omsorgsboliger og sykehjem. Boligbyggelagene oppfattes av regjeringen som for private og resultatet er at hver plass som skal bygges mister et tilskudd på kr 400 000,-.

Med andre ord blir incitamentet til å bygge nytt borte når tilskuddet på 400 000,- pr boenhet i realiteten betyr et større låneopptak og dermed dyrere boliger for den enkelte.

I de senere år er det bygget over 40 000 omsorgsboliger og sykehjemsplasser - og over 6 000 av disse har boligbyggelagene stått for. Fra regjeringens side må det å utelukke boligbyggelagene være en beslutning tatt i villrede, basert på en heller tvilsom ideologisk overbevisning fundert på sin aversjon mot private.

Boligbyggelagene er ikke konkurrenter til kommunenes omsorgstjenester - og de ønsker heller ikke å eie eller drive omsorgsboliger og sykehjem. Derimot besitter de gjerne nyttige erfaringer som utbyggere og samarbeidspartnere.

Regjeringen blander kortene når de ikke skiller mellom tilbudet av helse- og omsorgstjenester og prosessen med å bygge sykehjem og omsorgsboliger. De rødgrønnes politiske ideologi fungerer som skyggelapper for sunn fornuft når de med dette hindrer utbygging av omsorgsplasser.

GRATIS KOLLEKTIVTRAFIKK, NEI TAKK.

2010-06-29T06:06:00.000-07:00

Jeg fikk for en tid tilbake invitasjon til facebook-gruppen "For oss som vil at Oslo Sporveier/ruter# skal være gratis". Gruppen har følgende beskrivelse; "Ønsker du å betale hver gang du skal ta bussen et par holdeplasser? Antagelig ikke. (...) Dette er målet til denne gruppa, Oslo Sporveier/ruter# burde betales via skatt". Gruppen har i dag rundt 15 000 medlemmer.

Det blir hyppig argumentert med at det koster like mye med billettfinansiert kollektivtrafikk som det koster med kollektivtrafikk uten billetter - uten at det blir drøftet noe om for hvem, hvordan og hva nettopp forutsetningene for en slik beregning er.

For det første er det fristende å spørre om det er slik at hele landet skal finansiere kollektivtrafikk i Oslo eller om det skal trekkes inn en ekstra Oslo-skatt? Ser man for seg en ordning, der innbyggere i Indre Namdalseid og personer bosatt i hovedstaden betaler det samme? Eller skal det være en differensiert beskatning?

Det meste av den faglige kunnskapen på feltet har så langt konkludert med at gratis kollektivtrafikk ikke er løsningen. Det som viser seg avgjørende for folks valg er faktisk kollektivtilbudets kvalitet. Det handler om frekvens - hvor ofte det går buss eller bane, om det er kort vei til knutepunkter og om hvor lang reisen varer totalt sett i forhold til om man bruker bilen. Vi skal ikke særlig langt fra Oslo før man opplever et kollektivtilbud med en helt annen frekvens enn i hovedstaden. Og i en slik situasjon vil jeg heller ikke tro at det hjelper med forslag som svekker det økonomiske grunnlaget for tilbudet.

I tillegg er det et klart samfunnsøkonomisk poeng; såkalte "gratisgoder" blir overbrukt. Man flytter i stor grad trafikk fra gang og sykkel over til buss og tog - og det vil ha liten innvirkning på biltrafikken. Neppe ønskelig, spør du meg.

NEI TIL TVANGSBUSSING.

2010-06-28T04:41:00.000-07:00

Den siste ukens debatt om skolebarn og integrering har snevret seg inn til en debatt om bussing av minoritetsbarn til såkalte "hvite" skoler - nå konkretisert ved "Århusmodellen". Det man egentlig sier er at enkelte elever utgjør et så stort problem at de må utelukkes fra nærmeste skoledistrikt og fratas et fritt skolevalg?

Leder av Oslo Ap, Jan Bøhler, synes åpenbart at dette er en god idé. Det samme synes integreringsstatsråd Audun Lysbakken (SV). Dette er i og for seg ikke noe nytt - Arbeiderpartiet foreslo bussing av skoleelever da Hanne Harlem var skolebyråd.

I mine øyne er denne typen tvangsbussing problematisk. Det er udemokratisk. Ap og SV blir med dette partier som mener at mennesker med en annen hudfarge enn hvit, er et problem. Det utgangspunktet har ikke jeg. En av skolens viktigste oppgave er å bidra til sosial mobilitet. Og dette klarer Osloskolen - her løftes elever med er dårlig utgangspunkt bedre enn andre steder i landet. Det er fordi vi har det samme høye ambisjoner på vegne av alle skolebarna.

Forskere har to år på rad studert resultatene fra nasjonale prøver og de konkluderer med at Oslo-elevene presterer bedre enn elever i landet forøvrig. Dette gjelder alle typer elever; både elever som har foreldre med høyt utdanningsnivå og elever med lavt utdannede foreldre. Og det gjelder elever med norsk bakgrunn og elever med minoritetsspråklige foreldre. Med andre ord kompenserer Osloskolen for elevens ulike bakgrunn.

Bussing av skoleelever er, som den siste ukes debatt har vist, ikke et nytt fenomen. Vårt nærmeste eksempel er som nevnt i Århus og de mest omfattende empiriske resultatene av bussing finner vi i USA. Resultatene drar i samme retning; man har opplevd økte problemer med disiplin i skolen som resultat av at elevene føler mindre tilhøringhet til skolen og området man ble busset til. En økt avstand mellom hjem og skole førte til en nedgang i elevenes deltakelse i aktiviteter etter skolen, mindre kontakt mellom skolen og hjemmet og en nedgang i foresattes deltakelse i frivillig arbeid på skolene. Videre har man ikke kunnet dokumentere en signifikant forskjell i minoritetselvers skoleprestasjoer, men derimot et mer anstrengt forhold til majoritetselevene på skoler der man busset elevene til i forhold til på skoler med vanlig inntak. Det er også registrert signaler om at bussing gjorde elevene mer bevisst på egen etnisk opprinnelse og at det begrenset muligheten for kontakt mellom elevgruppene.

Bussing har generelt som konsekvens at minoritetsbarn utelukkes fra nærmeste skoledistrikt og fra fritt skolevalg. Diskriminering.

BRUXELLOISE.

2010-06-01T04:28:00.000-07:00

Nå har jeg omsider fått besøkt Osloregionens Europakontor. Kontoret er et tverrfaglig service- og kompetansesenter som skal sikre økt deltakelse for medlemmene i europeisk regionalt samarbeid. Videre formidler Europakontoret europeiske kontakter, tilbyr kompetansebygging, prosjektveiledning og målrettet EU/EØS-informasjon. Kontoret ligger et steinkast fra Place Luxemburg - mao i kort avstand til EU-institusjonene, andre regionskontorer og en mengde av interesseorganisasjoner.

(Bilde: Eva Björk og Vera Selnes - http://www.osloregion.org/)

Formålet med kontoret er et kompetansesenter i Brussel - et offentlig regionalkontor som skal fremme fellesinteressene til kommunene i Osloregionen i Europa. På den måten fungerer kontoret som et verktøy for å sikre økt deltakelse i fellesskapet av europeiske regioner, prosjekter og EU-programmer. Kontoret bistår i henvendelser til EUs organer, etablerer kontakt med andre regionskontorer og de bistår også med søknader til programmer og prosjekter innenfor EU/EØS. Du kan abonnere på nyhetsbrev fra Europakontoret her.

Sagene bydel har etterhvert fått god erfaring i å delta i EU-prosjekter. Siden 2004 har bydelen deltatt i en rekke prosjekter og de skal nå lede sitt andre prosjekt med samarbeidspartere fra andre land. De tre siste årene har bydel Sagene jobbet med et prosjekt der de har utviklet en metode for å jobbe med jenter som utøver fysisk vold. Les mer om hvordan Sagene ble hektet på EU-prosjekter her.

Men er man i Brussel bør man også sette av tid til mer enn EU-prosjekter og programmer. Chimay, Orval og Pecheresse er gode hint. En tur innom Place Jourdan en ettermiddag for Belgias beste frites (som forøvrig kan spises på nærmeste bar), søndagsmarkedet i Marolles - Place du Jeu de Balle, sjømat på Brasserie Georges eller rusle en tur fra justispalasset ved Louise og ned mot Grand Place og ølhallen Mort Subite er heller ikke dumt. Og for de som har god tid; ta toget til Brugge.

BJØRVIKA = LILLEHAMMER.

2010-05-07T04:24:00.000-07:00

Realiseringen av Fjordbyen er det mest omfattende byutviklingsgrepet i Oslo siden Kristian IV anla Kvadraturen i 1624. Byrådets mål med utviklingen i Bjørvika er å skape en fremtidsrettet og moderne bydel i Oslo - en bydel som i tillegg til Operaen også skal huse nytt Munchmuseum og bibliotek.

Utbyggingen tilsvarer et byområde på størrelse med Lillehammer by - eller om lag 2000 fotballbaner. Og selv om jeg er FrPer så synes jeg følgende er ganske så kult; det skal bli en miljøvennlig bydel hvor blant annet byggene skal varmes og kjøles med et varmepumpeanlegg basert på sjøvann.

Bjørvika skal utvikles som et bymessig boområde med en utnyttelse tilsvarende Gründerløkka. Ikke tilsvarende Tokyo eller Bombay som man får følelsen av etter å ha surfet gjennom diverse debattsider. Utnyttelsen er dramatisk lavere enn for eksempel på Aker Brygge. 40 % av hele området skal bli havnepromenader, plasser, parker og allmenninger. Dagens motorveier og havnecontainere i flere etasjer vil forsvinne til fordel for grøntområder, kafeer, butikker og boliger.

Jeg har på følelsen av at mange av småhusforkjemperne og urbaniseringshaterne er de samme personene som også skriker relativt høyt i klima- og miljøsaken. Dette er for meg motstridende. By er en miljøløsning. Mye tyder på at det er i byene man er i stand til å bøte på problemene som hefter ved utslipp. For eksempel fører større avstander til økt bilbruk. Alle tall vitner om at biltrafikken er lavest der fortettingen er høyest - naturlig nok. Og vi bygger nye og miljøeffektive bygg.

Motstanden mot Bjørvika-utbyggingen viser at fortetting for mange er synonymt med dårlig kvalitet. Jeg vil hevde at dette er feil. Se videoen av hvordan Bjørvika kan bli i 2020 og bli begeistret.

VI SKAL BYGGE OG BO

2010-05-07T03:53:00.000-07:00

Her om dagen var vi på Boligkonferansen 2010 i forbindelse med byrådslederens deltakelse i en paneldebatt med tema "Hvordan tilrettelegge for langsiktig, stabil boligbygging?" Boligkonferansen er et møtested for byggebransjens aktører og konferansen arrangeres av Boligprodusentenes Forening.

Folk vil bo i sentrale strøk og befolkningen øker. Oslo opplever en sterk befolkningsvekst. Prognosene viser at Oslos befolkning kan vokse til mer enn 750 000 innbyggere i løpet av de neste 20 år. Samtidig vil det også være en betydelig befolkningsvekst i Osloregionen som helhet. Dette er en positiv utvikling - veksten er et uttrykk for de positive kvaliteter som storbyen Oslo representerer. Men samtidig skaper det utfordringer for byen og regionen når det gjelder blant annet utbygging av transportinfrastruktur og boligbygging. Vi skal bygge barnehager, skoler og sykehjem - og det skal skapes arbeidsplasser.

Det er verdt å peke på at av en befolkningsøkning på mer enn 57 000 innenfor Oslos kommunegrenser de siste 10 årene, så har halvparten kommet i indre by. Oslos fremskrivning, basert på hovedalternativet, frem til 2020 viser en befolkningsvekst i alle byområder.

Befolkningsfremskrivninger er selvfølgelig beheftet med usikkerhet. Tallene påvirkes av tunge trender som økonomisk vekst, sysselsetting og flyttemønster. Prognosene viser imidlertid at vi kan forvente en enorm vekst i Oslo - 100 000 er tallet vi har operert med i kommuneplanen frem mot 2025. Nye beregninger, foretatt i samarbeid med Akershus, antyder hele 200 000 flere innbyggere frem til 2030. Dette kan utløse behov for planlagte og byggeklare tomter for mellom 60-95 000 boliger og mellom 60-100 000 arbeidsplasser.

En by i vekst er en by i utvikling. Ambisjonen må være å utvikle byen basert på et prinsipp om bærekraftig vekst. Dette innebærer en fornuftig fortetting rundt byens knutepunkter.

SPLITT OG HERSK.

2010-05-04T06:35:00.000-07:00

Kommunalminister Navarsete har akkurat avsluttet sin motmakts-turné her i Oslo. På de fem første destinasjonene fikk hun tips til hvordan hun skulle ta ressurser og makt fra oss som bor i Oslo og fordele til resten av landet. Spør du meg, burde hun heller si takk for de nesten fire milliardene av Oslos skattepenger som staten sprer til de andre kommunene.

Som hovedstad er det naturlig at Oslo har en sentral rolle i Norge. Her ligger mesteparten av den statlige administrasjonen, nasjonalforsamlingen, domstoler og regjering. Oslo er også i en særstilling som den mest konkurransedyktige regionen i Norge. Vi har en størrelse og en sammensetning som kan måles opp mot andre storbyregioner i Europa. Det er et fortrinn for hele landet at forholdene legges til rette for at Oslo kan utnytte sine fortrinn som landets hovedstad, trafikknutepunkt og vekstsentrum.

Verdiskapningen i Oslo er nest høyest av de europeiske hovedsteder, bare Londons indre by har større verdiskapning. Det viser tall fra Eurostat 2008 og SSB 2009. Navarsete påstår at maktkonsentrasjonen i Oslo finner sted til tross for at store deler av verdiskapningen skjer andre steder i landet. Men det er altså ikke riktig - Oslo har høyest verdiskapning av alle fylkene.

Den reelle motmakten i dag, den har de som opponerer mot regjeringens detaljstyring av kommunene. Regjeringen gjør kommunene mer avhengig av staten og rammeoverføringer gjennom inntektssystemet. Selskapsskatten får vi ikke beholde - et heller dårlig insentiv til å legge til rette for god næringspolitikk og verdiskapning. Regjeringen gjør altså kommunene mindre selvstendige ved at færre inntekter kommer fra egne skatteinntekter. Altså det stikk motsatte av motmakt. Hvis Navarsete vil fokusere på motmakt bør hun ikke heller, sammen med opposisjonen på Stortinget, jobbe mot regjeringens politikk?

Motmakts-turnéen bærer preg av å være kløverfundert og forhåpentligvis ikke noe hele regjeringen står bak. Navarsete angriper hovedstaden, der kun 1% stemmer Sp, for å styrke seg i sine "egne distrikter". Jeg mener en kommunalminister må være minister for hele Norge. Ikke bare for sine egne.

INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG.

2010-04-29T23:53:00.000-07:00

Internasjonalt fagpolitisk utvalg er et samordnings- og diskusjonsforum for det europapolitiske samarbeidet innen Østlandsssamarbeidet/Eastern Norwegian County Network.

Utvalget følger med på forskjellige politikkområdet i Europa og har som mål å påvirke og fremme fylkeskommunenes og Østlandssamarbeidets interesser på prioriterte områder. Med dette hører også en dialog med nasjonale myndigheter til - og vi skal være en plattform for Østlandssamarbeidets representanter i Europapolitisk forum. Utvalget ledes i dag av fylkesordfører i Telemark, Gunn Marit Helgesen (H) og jeg er Oslo kommunes representant.

Internasjonalt fagpolitisk utvalg møtes ca en gang i måneden - og denne gang gjestet Ulf Sverdrup og Knut Andersen oss. Førstenevnte er sekretær for europautdreningen, et forskningsbasert sammensatt utvalg som skal utrede Norges avtaler med EU. Meningen er at de skal se på totaliteten i avtaleverket - faglig motivert ut ifra at EØS-perspektivet er for snevert. Utvalget skal fremme en såkalt kunnskapsbasert debatt om norsk europapolitikk. Hjertelig velkommen! Utvalget skal levere utredningen (sen)høsten 2011. En politisk passende dato etter kommunevalget - og jeg tipper den ferdigstilles i god tid før stortingsvalget i 2013... KS representerer forøvrig det reginale innspillet til utredningen.

Videre foreleste Knut Andersen fra Danske Regioner om EUs regionalpolitikk etter 2013. Han snakket om makroregionale strategier i EU - stategier som skal utvikle regionene og skape innovasjon. Mange av disse flaggskips-prosjektene har en nasjonal forankring - og det relativt lille ansvaret som ligger på lokalt nivå kan synes å være en svakhet for gjennomførelsen av prosjektene. Andersen påpekte at ut i fra nærhetsprinsippet og et ønske om multilevel governance, så må EU åpne for en større grad av regional forankring. Dagens stalltips kom han også med; vi kommer til å se en økt satsing på Interreg-prosjektene (i dag ca 2 % av strukturfondet).

FOLK FLEST BRUKER SOSIALE MEDIER.

2010-04-29T05:09:00.000-07:00

Dette er overskriften på det lille heftet jeg fikk i hånden på FrPs landsmøte sist helg. Det heter at sosiale medier har blitt en del av svært mange mennerskers hverdag. Enten man bruker Facebook for å holde kontakt med venner og kjente, Flickr for å dele bilder eller ser filmsnutter på YouTube, så bruker vi disse mediene daglig uten å tenke så mye over det.

Dette fører til utfordringer for de (meg!) som forsøker å holde tritt med informasjonsstrømmen. Men det skal visstnok også gi store muligheter for å kommunisere aktivt med et større publikum. Så når byrådslederen i dag kom seg på Twitter, så skal jeg overgå han. Bloggingen er herved startet.

Som politiker må man være der folk flest er...

(Figurer: www.ij.no og www.twingly.no)